– Markedet for gjenvunnet plast er umodent
IVARs ettersorteringsanlegg med integrert vaske- og ekstruderingsanlegg for plast er det første anlegget i verden der hele prosessen utføres i én fabrikk. – Stor interesse blant produsenter, sier direktør Ingrid Nordbø.
Plastanlegget til IVAR skulle stått ferdig i februar 2020, men med leverandør fra Nord-Italia og koronakrise har det blitt forsinket. Det er ventet å stå ferdig på nyåret 2021. Det er likevel allerede kjørt en del plast gjennom anlegget.
IVAR IKS er et interkommunalt selskap i Rogaland med ansvar for vann, avløp og renovasjon.
IVARs anlegg sorterer plast ut fra restavfallet i fem fraksjoner. Tre av disse går videre til et videreforedlingsanlegg der plasten blir vasket, og kommer til slutt ut i pellets eller flak, som kan inngå som råvarer i en ny produksjon.
Plastanlegget er en integrert del av et større ettersorteringsanlegg for restavfall på Forus i Stavanger.
– Umodent marked
– Det er for tidlig å si noe om lønnsomheten av plastdelen av anlegget vårt, siden det ikke er ferdigstilt, sier administrerende direktør i IVAR Ingrid Nordbø til Avfallsbransjen.no.
– Markedet for gjenvunnet plast er et umodent marked. I større grad enn tidligere må vi være orientert mot nedstrømsmarkedet, og selv sette oss inn i de ulike plastprodusentenes behov for å sikre at den nye plastråvaren møter behovet til markedet, sier hun.
– Vi tenker óg vi kan bidra med kunnskap til produktdesignere, så de skjønner at gjenvinningssirkelen starter allerede i det produktet designes, så man unngår blandinger som ikke lar seg resirkulere.
LES OGSÅ: Vil ha krav om innblanding av resirkulerte råvarer
Designmiljøer
IVAR har vært i dialog med produsenter og designmiljøer, særlig innen matemballasje. Anlegget har allerede vært brukt til testing av emballasjeprodukter.
– Når de ser hvordan deres emballasje oppfører seg i våre anlegg kan de gjøre relativt enkle endringer som gjør det mulig å sortere i rene fraksjoner. For eksempel ved å begrense materialblanding og bruk av laminater, sier Nordbø.
Nedstrømsmarkedet for plast er krevende, og har blitt mer krevende de siste årene som følge av at markedet i Kina falt bort som følge av at de over de siste par årene har innført strenge importrestriksjoner for returplast fra Vesten.
– Foreløpig ser vi for oss at det vil gå litt tid før vi får økonomi i dette anlegget. Men vi opplever en stor interesse for anlegget hos produsenter. Det er mange små og spesialiserte produsenter som er interessert i å utforske muligheten for å bruke resirkulert plast, eller resirkulere egen plast. Selv om det er smale produkter tenker vi likevel at det er løfterikt for anleggets fremtid. Det er typisk produsenter som har en kundekrets som er villige til å betale det ekstra det koster å bruke resirkulerte materialer, sier direktøren.
BRANSJESTEMMER: Forbrenningsavgift kutter ikke utslipp og rammer skjevt
Vurderte egen fabrikk
Remiks i Tromsø har utredet muligheten for å bygge en egen fabrikk for gjenvinning av plast, men fant at økonomien i det ikke holdt.
– Vi har en ganske stor plastklynge i regionen som etterspør plast som råmateriale, men på grunn av usikkerhet om pris og kvalitet på gjenvunnet plast viste det seg vanskelig å sette i gang, sier direktør Britt Limo til Avfallsbransjen.no.
– Man kunne nok i mange tilfeller ha klart seg med produktet vi kunne levert, men vi fikk det ikke til å gå rundt økonomisk. Teknologien man har i dag krever et relativt stort volum av plast som råmateriale, betydelig mer enn det vi har tilgjengelig. Det er sikkert mye av grunnen til at plast i dag eksporteres for gjenvinning. Teknologien må utvikle seg slik at man kan skalere ned produksjonen for materialgjenvinning, sier Limo.
LES OGSÅ: Forbereder massebrenning av mink
